Jeg er utadvendt, men vender innover. Jeg spyr av egne ordvalg. I feltet Du vinner hjertet mitt dersom skriver jeg; du gestikulerer når du snakker. Jeg legger inn tre punktum på slutten av setningen. Jeg fjerner ett. Nå er det to punktum, men det ser kunstig ut.
Folk sender meg oppbrukte vitser og responser. Jeg er så god til å skrive at både sensor og potensielle ektepersoner faller for mine føtter. Hver gang evigheten gir seg til kjenne endrer jeg preferansene mine. Jeg klarer ikke huske de viktige tingene som har skjedd i livet mitt, men alt jeg gjør og sier er gjennomsiktig. Jeg er ikke åpen. Åpenbart. Men det er mye som er åpenlyst, noe som gjør alt uutholdelig betydningsfullt. Han ler til han gråter.
Hun sender melding 00:48. Det er egentlig litt tidlig. Jeg står opp og er litt berørt, men ikke nevneverdig. Dagen hadde vært den samme uansett. Sier jeg.
Nora Ara 
Legg igjen en kommentar